Et solenergianlegg er forventet å leve i 25-30 år, og selv om investeringen er på over 350 000 kroner, vil dette gi en internrente på 11,7 prosent med en beregnet levetid på 25 år. Denne beregningen er basert på en energipris for kjøp på 1,14 kr og salg til 0,6 kr. Selve energiprisen er den samme om man kjøper eller selger, men når man kjøper energi, betaler man også for nettleie, elavgift og mva,
916 soltimer
På anlegget i banken vil ca 95 prosent gå til eget forbruk. Kun midt på sommeren er det sannsynlig at man vil selge strøm. Som kjent er det jo på sommeren det er mest sol og mest strømproduksjon, men også i vintermåneder som februar blir det produsert en god del. I mars og september produseres ca 3000 kwh, mens toppmåneden juni forventes å gi 5000 kwh.
Solundersøkelser viser at vi har ca 916 soltimer i Bankbakken 2. Dette er ganske god tall og tilsvarer hva man finner i midten av Tyskland. I Bergen regner man med 700 soltimer, mens man i Italia kan forvente omkring 1200 timer.
Anlegget produserer også når solen ikke er framme. Ved overskyet vær gir det ca 50 prosent effekt, mens regnvær reduserer effekten til 20 prosent av klar solskinnsdag. Retning og vinkel er også viktig for effektiviteten. 30-40 grader bratt tak mot syd er den beste retningen. Men det taket man har er det man har, og det gir best resultat å følge takets struktur kontra å bygge opp solcellepanelene. Om rett syd gir 100 prosent, vil nord gi 60 prosent og øst/vest gi 80 prosent. Mange tror at vestvendt er bedre enn østvendt, men det er ikke riktig. Morgensolen gir faktisk bittelitt bedre effekt på grunn av kaldere, klarere luft om morgenen. Noen monterer også solpaneler på fasaden. Det gir totalt 80 prosent med en fasade mot sør. Solpaneler på fasade er noe dyrere enn på tak, men kan være et lønnsomt alternativ når man bygger nytt og erstatter innkjøp av andre fasadepaneler.
Snø og teknologi
Et tilbakevennende spørsmål er også om panelene blir dekket av snø om vinteren. Det kan skje ved veldig mye snø, men panelene er veldig glatte så snøen vil sannsynligvis gli av. I Bankbakken regner vi med at de nederste kan være dekket av snø i perioder på grunn av snøfangerne, men at de øverste panelene vil produsere strøm hele året.
Et annet spørsmål mange stiller, er om teknologien vil bli bedre og om prisene blir lavere om man venter noen år. Når det gjelder det siste, er det rett at solenergipriser har falt kraftig i mange år, men siden 2019 har faktisk prisene gått noe opp. Selv om prisen på selve panelene har gått ned, har totalprisen steget på grunn av arbeidskraft og aluminiumspriser. Teknologien har også flatet ut – en beregner ca 1-2 prosent forbedring hvert år.
Det blir vel som mobiltelefoner og annen teknologi. Det blir stadig litt bedre, så om man alltid skal vente på det beste, får man vel aldri kjøpt seg en mobiltelefon…
Grundere fra Kvelde og Stavern
Det er selskapet Greenstat som har levert anlegget til bankbygget. Og banken er ikke den eneste som ønsker solenergi for tida.
– Det har vært helt bonanza siden vi åpnet i januar. Vi prøver å svare alle kunder, men vi rekker ikke alle, for det er så utrolig stor etterspørsel. Jeg tror vi kommer til å omsette for mellom 15 og 20 millioner kroner i år, sier daglig leder Sebastian Farmen (29) fra Kvelde. Han og kameraten Sveinung Isaksen (30) fra Stavern startet selskapet EnergiFarmen i 2019. I 2021 ble det kjøpt opp av Greenstat. De to grunderne har fått aksjeposter i morselskapet og driver virksomheten videre i Vestfold og Telemark. Hovedområdet er landbruk og industri.
– Det er der vi er best, vi kan ta på oss store jobber, og vi har montert på flere låvebygg oppover i Lågendalen. Hver uke monterer vi solcelleanlegg som leverer energi tilsvarende til to eneboliger. Det er mange som driver med viktig matproduksjon som sliter med regningene nå. Solenergi gir en viktig stabilitet i forhold til strømregninger, sier Farmen.
Sebastian Farmen viser fram konverteren som står mellom solpanelene og sikringsskapet, på loftet.
Hårete mål
Årsaken til investeringene er ulike. Noen kjøper for å spare penger og få stabilitet. Andre fordi de er bevisste i forhold til klima og miljø, mens andre igjen synes det er moro å være mer eller mindre selvforsynte med strøm. For å dekke etterspørselen har selskapet allerede ansatt to montører, og innen sommeren er over, er planen å være seks ansatte. Så skal det økes raskt.
– Vi kan komme til å ha hundre ansatte i løpet av fem til ti år, sier Isaksen.
– Greenstat har som mål å børsnoteres i løpet av kort tid og har blant annet Aker-selskapet Aker Clean Hydrogen Operating Company på eiersiden. Det spås at det skal bli verdsatt til 100 milliarder kroner i 2030. Bare solcellebiten skal ha en verdi på 10 milliarder i 2030. Det er hårete mål, fastslår Farmen.
-Men skal verden klare å gjennomføre det grønne skiftet, så trenger vi 25 prosent mer energi enn det vi har i dag. Den ekstra energien finnes ikke på lager noe sted. Vindmøller har møtt mye motstand. Selv om vannkraften er ryggraden i Norges energiforsyning, så er det ikke flere elver å bygge ut. Vi tror at solenergi kan bidra stort. Den skader ikke viktig natur og er lett å implementere, sier han.
Kunde av kunden
I 2022 ble altså Andebu Sparebank en av de nye kundene til Greenstat, men Sebastian og EnergiFarmen har vært kunde i Andebu Sparebank i mange år. - Ja, jeg har vært kunde fra jeg ble født og er veldig fornøyd med servicen. Da vi starta bedrift var det mye å sette seg inn i, ikke minst med handel fra utlandet. Heldigvis fikk jeg god hjelp fra Jon Henrik og Hans Arnt, forteller Farmen.